Rekkefølge i saksbehandlingen

Statsallmenning

Store deler av verneområdene er statsallmenning og her er det Statskog SF som er grunneier.

Søknader om tiltak på statsallmenning krever behandling etter fjellov og/eller seterforskrift, og bør som utgangspunkt høres/behandles av det aktuelle fjellstyret og Statskog før saken behandles av nasjonalparkstyret.

Rekkefølge på saksbehandling ellers

Hovedregelen er at søknadene behandles etter verneforskriften først og i kommunen etter plan- og bygningslov, motorferdsellov mv. etterpå. Normalt vil verneforskriftens bestemmelser være strengere enn behandling etter øvrig lovverk. Dette medfører at søker slipper å betale saksbehandlingsgebyr (byggesaker) i kommunen hvis det gis avslag på tiltaket etter verneforskriften. Nasjonalparkstyret kan i samarbeid med kommunene legge opp til en annen rekkefølge i saksbehandlingen dersom man synes det er fornuftig.

Tiltak bør generelt behandles etter særregler (verneforskrift) først og deretter det generelle regelverket slik som plan- og bygningslov og motorferdsellov med forskrifter etterpå. Dette er ikke et krav, men vær klar over at det forutsettes positivt vedtak fra samtlige regelverk før tiltak eller aktivitet kan gjennomføres.

I saker som vurderes etter naturmangfoldlovens § 48 om dispensasjon fra vernevedtak, er det vanlig praksis å sende saken til uttale til berørte villreininteresser, slik som nemd og utvalg. Når det gjelder plassering og utforming i forbindelse med byggesaker skal nasjonalparkstyret samrå seg med kulturvernmyndighetene.