Skjøtsel av kulturmark
I slike områder i Langsua finnes det mange sårbare og truete arter
Faglige utredninger - skjøtsel i enkeltområder
Rett etter vernevedtaket ble det ferdigstilt faglige utredning om framtidige skjøtselsetiltak i ulike delområder. Denne var basert på forutsetningene for vernet, og er det sentrale grunnlaget for den omfattende skjøtselen som er gjenommført i ettertid. Rapporten ble utarbeidet av Miljøfaglig utredning, nr. 2012 - 38.
Utførte tiltak
• Skjøtselsbeiting med hest på Storhøliseter og Svartjernholet i Espedalen LVO utført etter avtale med Oppland hesteeierforening. Tre seterkveer på Storhøliseter blir
avbeitet først og sist i beitesesongen. Mellom dette beitet hestefølget som tidligere på det gamle felægeret Svartjernholet.
• Skjøtselsbeiting med hest i Tronhushavna i Storlægeret LVO utført etter avtale av Akershus Dølahestlag.
• Skjøtselsbeiting med geit på Ånstadsetra i Dokkfaret LVO utført av Marte Tidemand-Johanessen /Trond Ørslien.
• Skjøtselsbeiting med geit på Liomseter i Dokkfaret landskapsvernområde utført av bedriften Ryddegeita.
• Skjøtselsbeiting med geit på Fjelldokkbue i Haldorbu LVO i regi av Anne Frugård.
• Hogst av bjørk i Dokkfaret LVO utført av Gausdal fjellstyre, 15 daa.
Effekt ut fra verneformål
Skjøtselen prioriteres i områder med høye verneverdier basert på kartlegging av vegetasjonen. Skjøtselen bidrar til å bevare verdier som er en viktig del av verneformålet i verneområdene.
Landskapet holdes åpent og ivaretar viktige landskapskvaliteter. Det er imidlertid behov for langt mere ressurser for å kunne utvide skjøtselen til nye verdifulle områder og vedlikeholde allerede skjøttede områder på en god måte. De lokalitetene som nå skjøttes er å regne som frimerker i den store sammenhengen, siden det i Langsua er svært mange områder med biologisk rik kulturmark med behov for skjøtsel.
Skjøtselstiltak videreføres på flere av disse stedene i 2025 og i noen av lokaliteter.
