Skjøtselsplaner

Restaurering og Skjøtsel av slåttemark i Kvænangsbotn

Slåttemarker er noe av de mest truede naturtypene vi har i Norge. Det er fordi småbrukene stort sett er borte, og slåtteengene som skulle gi for til dyrene ikke lenger er i bruk. De fleste er grodd igjen. Og der det før var et stor variasjon av blomster, gress og urter er det nå krattskog. Det biologiske mangfoldet reduseres og det landskapsmessige inntrykket endret.

I Kvænangsbotn er det spor av flere slåtter som har gått ut av bruk for lenge siden, og de naturlige prosessene har gjort at slåttene stort sett kan kjennes igjen pga navnene som fortsatt brukes. Men ved Storslåtta ved Dalstuene ble det gjort en kartlegging som sa at det fortsatt var spor av arter som kjennetegner slåtter. Det er områder hvor det ble høstet gress sent på sommeren og hvor det ikke ble omfattende gjødslet av bufe. Det ga en særegen og mangfoldig artssammensetning av arter.

Gjennom prosjektet skal vi forsøke å gjenskape denne gamle slåtteenga. Opp mot 5-6 mål av skogen skal fjernes. Så skal gresset slås hvert år fremover. Etter hvert vil den jobben gjøre at slåttemarksarter favoriseres og at typiske gjengroingsarter reduseres. Prosjektet med restaurering av slåttemark starter opp i 2022 og skal gå i årene fremover.

I den vedtatte skjøtselsplanen gis det mer informasjon om den faglige bakgrunnen til prosjektet. Se planen og kunnskapsgrunnlaget for planen under. Nederst lenke til NIBIO sin temaside om slåttemarker.

Vårt mål for å gjøre dette arbeidet er:

Lokaliteten skal ha et artsrikt, ganske lavvokst feltsjikt, med stedvis godt innslag av typiske arter for semi-naturlig eng.

Forekomsten av urter og blomster, særlig litt krevende engarter som harerug, ballblom, fjellmarikåpe og småengkall skal være gradvis økende. Hvis flere krevende arter, som marinøkkel, skulle komme inn, er det viktig å opprettholde og helst også øke bestandene til disse.

Forekomsten av negative indikatorarter, dvs. arter som trives i skogsmark og samtidig liker slått dårlig, skal synke og gradvis omtrent forsvinne. Dette omfatter ikke minst bregner (i praksis alle arter), skogrørkvein, myskegras, skrubbær og blåbær.

Skjøtselsplan for stier og veier i Kvænangsbotn

Ferdsel på barmark i naturområder kan føre til uønskede effekter, for eksempel slitasje i terrenget, på vegetasjon og erosjon av jordsmonn. Hensikten med denne planen er å klargjøre hvor og hvordan det skal iverksettes skjøtselstiltak for å for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstanden som er formålet med vernet, herunder tiltak for å kanalisere ferdsel.

Det praktiske målet med planen, er på sikt, å redusere uønskede effekter av ferdsel, forebygge ytterligere slitasje og sørge for at sikkerheten og
framkommeligheten til de som ferdes ivaretas.