Ofte stilte spørsmål

Ka e det du lura på?

Her vil det etter hvert komme svar på ofte stilte spørsmål. Er det noe du lurer på send oss gjerne spørsmål på fmnoiin@statsforvalteren.no

Vi forvalter 15 ulike verneområder med ulike verneformer, verneformål, forskrifter og forvaltningsplaner. Svarene kan derfor bli ulike og komplekse. Hvis du sitter inne med en idè, drøm, ønske vil det aller beste være å kontakte sekretariatet for god veiledning. Ta gjerne kontakt for en uformell prat! :)

Aktuelle spørsmål:

- Kan jeg bruke drone i verneområdene?

I de fleste verneområdene vi forvalter er bruk av drone regulert av forskrifta. Det betyr at du må søke om tillatelse før du kan bruke drone. Ta kontakt med sekretariatet så kan de hjelpe deg videre.
Det er generelt en lavere terskel for å gi tillatelse til nytteformål f. eks. sjekk og kontroll av strømlinjer eller reindrift/landbruk enn rekreasjonsfilmer der du filmer deg selv på tur. Vi har utformet retningslinjer for bruk av droner. De kan du lese her: Retningslinjer for bruk av droner

- Er det tillatt å sykle overalt i verneområdene?

Skjematisk oversikt el-sykkel og sykkel, alle verneområder

I noen av våre verneområder er det ingen begrensninger for bruk av sykkel. Disse er Rago nasjonalpark, Gåsvatnan og Nattmoråga landskapsvernområder. Dersom noen skulle være så tullete at de tok sykkelen med ut i Melfjorden..? I andre er det tillatt å sykle etter stier og trasèer fastsatt i forvaltningsplan: Junkerdal og Sjunkhatten nasjonalpark.

I Saltfjellet-Svartisen og Láhko nasjonalpark er det tillatt å sykle på stier, veier og kjørespor. Vær obs på at Saltfjellet landskapsvernområde har et biotopvern for fjellrev. Ferdselsformer som ikke skjer til fots må ha særskilt tillatelse fra forvaltningsmyndigheten dersom dette kan forstyrre fjellrev eller dens livsbetingelser. Sykling hører inn under dette.

I Dypen, Semska-Stødi, Blakkådalen, Fisktjønna og Langvassdalen-Ruffedalen naturreservat kan man benytte sykkel langs stier, veier og kjørespor.

I Junkerdalsura naturreservat er det kun tillatt å sykle langs gammelveiene (både gammelveien nede i Junkerdalsura og den nye gammelveien over Kjernfjellet).

I Stor-Graddis naturreservat er det eneste verneområdet vi forvalter der det ikke er tillatt å benytte sykkel.

- Hva med el-sykkel?

I verneområder regnes el-sykkel som motorisert ferdsel. Derfor er det i de fleste tilfeller ikke tillatt, men etter at det kom nye forskrifter for verneområdene på Saltfjellet har det blitt åpnet opp for å benytte el-sykkel på veier og kjørespor (ikke stier).

Dette gjelder: Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, Saltfjellet, Gåsvatnan og Nattmoråga landskapsvernområde, Dypen, Semska-Stødi, Blakkådalen og Fisktjønna naturreservat.

I øvrige verneområder i Midtre Nordland er det ikke åpning for å benytte el-sykkel.

- Kan jeg ta med kløvhesten på tur i verneområdene?

I nasjonalparkene er det ulike bestemmelser for hvor vidt man kan ta med hest på tur. Ta gjerne kontakt med sekretariatet for å få tips og råd.

I Láhko, Sjunkhatten og Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark kan du ta med deg hest på tur, med mindre du organiserer en tur, med annonsering, påmelding eller salg av tjenesten. Dette regnes som organisert bruk av hest, og da kreves det en tillatelse fra oss. Ønsker du å tilby en ridetur i organisert virksomhet? Ta kontakt med sekretariatet, så finner vi sikkert gode løsninger i lag. I Sjunkhatten har forvaltningsplanen sagt at organisert bruk av hest er godkjent langs følgende traseer: Graurvatn - Halsvatn, langs Stullveien, Røsvikdalen - Sætervatnet, Hola - Sætervatnet. Utover dette må organiserte turer søkes tillatelse om.

I Junkerdal nasjonalpark er det forvaltningsplanen som sier noe om hvor det er lov eller ikke. Forvaltningsplanen har delt inn nasjonalparker i tre ulike soner: tilretteleggingssone, brukssone og vernesone. Du kan ta med hest på tur i hele nasjonalparken, mens organisert bruk (se definisjon i avsnitt over) kun er tillatt i tilretteleggingssonen, brukssonen og langs stier i vernesonen.

I Langvassdalen-Ruffedalen naturreservat er det lov å bruke hest langs stier.

I Junkerdalsura naturreservat er det tillatt å bruke hest langs de gamle veiene nede i selve Junkerdalsura og over Kjernfjellet (samme som sykkel).

I Stor-Graddis og Dypen naturreservat er det ikke tillatt å benytte hest.

I Semska-Stødi er det kun tillatt å benytte hest til uttransport av felt storvilt.

I Fisktjønna, Blakkådalen naturreservat er det tillatt langs traseer godkjent for slik bruk i forvaltningsplanen.

- Kan jeg arrangere et terrengløp i verneområdene?

De siste årene har det vært bemerkelsesverdig mange henvendelser om dette. Alle arrangementer med en viss størrelse er søknadspliktig. Vi har gitt tillatelser til denne typen terreng-/ultraløp, men som søker må du være forberedt på at vi kan sette vilkår som: setter et tak på antall deltakere, sier noe om når arrangementet kan arrangeres, at vi kan sette forbehold om vær og værsituasjonen og i noen tilfeller også mulighet for å avlyse dersom vi ser at arrangementet kan føre til stor slitasje.

- Hva må en søknad inneholde?

Dette er det også mange som lurer på. Her er det ingen enkle svar. Det vil være forskjell fra sak til sak.

I motorferdselssaker så trenger vi å vite:

- Hvor du har tenkt å kjøre (start og stopp)?

- Hvor mange turer du trengs?

- Hva som skal transporteres (gjelder særlig dersom det er noe som ikke kan fraktes på ordinære tillatelser til transporter til hytter)?

- Hvilket farkost har du tenkt å benytte - helikopter eller skuter?

- Hvem, utenom deg som søker, kan være aktuelle for å benytte tillatelsen?

Vi gir som hovedregel seks årlige turer til transport av varer, materiell, ved og annet nødvendig utstyr til private hytter i verneområdene. Har du fått en tillatelse tidligere kan du bare henvise til denne, og be om fornyelse.

Skal du bygge noe? I verneområdene er alle landskapsinngrep forbudt. Dersom du har hytte, eller annen anlegg/innretning i et verneområde kan du vedlikeholde byggene. Skal du derimot bygge på, sette opp noe nytt, erstatte eksisterende bygg med nytt i samme stil regnes dette som ombygging og er stort sett søknadspliktig. I en slik søknad må du beskrive:

- Hva som skal bygges og hvor? Vær gjerne så detaljert som mulig, og legg med kart.

- Hva finnes på hyttetomta fra før?

- Areal på eksisterende bygg, og areal etter utvidelse/ombygging?

- Byggtegninger, hvis det som skal bygges er av en viss størrelse.