Nasjonalparkstyre | Kontrollert brenning i furuskog
Meny
Lukk

Kontrollert brenning i furuskog

Kontrollert brenning gir nytt liv i furuskogen

Brann kan virke ødeleggende, men i furuskogen er den også en kilde til nytt liv. Mange arter trenger de spesielle forholdene som oppstår etter en skogbrann. I Femundsmarka og Gutulia arbeider vi for å bevare denne delen av naturens kretsløp – gjennom kunnskap om naturlige branner og kontrollert brenning i utvalgte områder.

Hvorfor brenner vi skog i en nasjonalpark?

Skogbrann har gjennom tusenvis av år vært med på å forme furuskogene våre. Gamle furutrær med brannspor og forkullede stubber forteller om tidligere branner. I dag slukkes de fleste skogbranner raskt. Det beskytter mennesker og verdier, men gjør samtidig at leveområdene til mange brannavhengige arter blir sjeldnere.

Kontrollert brenning er en måte å gjenskape disse leveområdene på. Vi bruker ild som et skjøtselstiltak, med tydelige mål for naturen og en grundig plan for gjennomføringen.

Hva skjer med skogen?

Ved en kontrollert brenning beveger ilden seg hovedsakelig langs bakken og brenner mose, lyng og deler av det døde plantematerialet. Noen trær dør, andre får brannskader og lever videre. Store furutrær har tykk bark og høye trekroner som gjør at de kan overleve flere branner.

Etterpå står en mer åpen og variert skog igjen. Sollyset slipper lettere ned til bakken, og brent mark gir nye muligheter for frø til å spire. Brannskadde og døde trær blir leveområder for insekter og sopp, og gir fugler tilgang til mat. En svartbrent skogbunn kan se livløs ut rett etter brannen, men for mange arter har viktige livsmiljøer nettopp blitt skapt.

Erfaringer fra Femundsmarka og Gutulia

I Femundsmarka har naturlige branner skapt verdifulle leveområder for sjeldne insekter. Her er blant annet furuhettebille og brannbarktege registrert. Furuhettebillen lever i innerbarken på levende, brannskadde furutrær – et godt eksempel på at også trær som overlever brannen, har stor betydning.

Den 16. juli 2026 gjennomførte vi kontrollert brenning av rundt 120 dekar furuskog nord for Gutulisjøen i Gutulia nasjonalpark. Arbeidet ble utført i samarbeid med Midt-Hedmark brann- og redningsvesen og erfarne svenske brenningseksperter, med bidrag fra Statskog og Engerdal fjellstyre.

Brenningen skapte brannskadde trær, død ved og variasjon i skogbunnen. Underveis ble blant annet utvalgte døde trær og trær med fuglereir beskyttet. Erfaringene fra Gutulia gir oss verdifull kunnskap for videre arbeid med kontrollert brenning.

Hvordan foregår en kontrollert brenning?

Området velges nøye og har grenser som kan sikres, gjerne ved hjelp av vann, vassdrag og myr. Før tenning klargjøres pumper, slanger og annet utstyr. Brenningen gjennomføres først når vær, vind og fuktighet er innenfor rammene i brenningsplanen.

Erfarne mannskaper styrer brannens utvikling gjennom hvor og når de tenner. I Gutulia fikk brannen bevege seg sakte mot vinden, mens mannskapene fulgte utviklingen og passet grensene. Etter at flammene var borte, fortsatte etterslukking og vakthold til brannen var slukket.

Nasjonal plan for kontrollert brenning i furuskog

Den nasjonale planen for 2027–2031 skal gjeninnføre brann som en naturlig prosess i furuskog, styrke naturmangfoldet og sikre leveområder for brannavhengige arter.

Femundregionen er en prioritert brenningsregion, med store furuskoger, tydelig brannhistorikk og truede brannarter. Brenninger skal gjennomføres med god sikkerhet, økologisk oppfølging og tett samarbeid med reindriften og andre berørte.

Planen har fire hovedmål:

1. Skape forståelse og aksept gjennom informasjon.

2. Bygge kompetanse i planlegging og gjennomføring.

3. Gjennomføre sikre brenninger med god økologisk effekt.

4. Forberede nye brenningsregioner for perioden 2032–2036.

Nasjonal plan for kontrollert brenning i furuskog
Les her
External link icon
Områdene er ofte avgrenset av vann, myr og vei. Her fra brenningen i Gutulia nasjonalpark, sommeren 2026.

Kart over brenningsobjekter i Femundregionen

Kontrollert brenning skjer med tenning av punkter i terrenget. Brannen flytter seg sakte mot vinden. Furua er godt tilpasset brann, mens gran ofte dør av brann. Det døde treet med reirhull er merket med rødt bånd er beskyttet mot å brenne ved hjelp av graving og vanning rundt treet. - Foto: Niklas Johansson
Nytt liv etter skogbrannen. Brannen har skapt en lysåpen furuskog med stor variasjon. Tretåspetten finner mat på nylig døde trær, mens furuhettebillen lever i barken på brannskadde furuer. På den brente kelofurua sitter sotpraktbillen, og på bjørka finner vi brannbarktege og beltekullsopp. Brent og død ved gir livsgrunnlag for mange av skogens spesialister. - Foto: Niklas Johansson

Vanlige spørsmål og svar

Brenner hele skogen ned?
Nei, kun det øverste laget med vegetasjon på bakken brennes, sånn som mose og lyng. Noen trær får svidde stammer og dør, mens andre blir stående i flere hundre år. Furu er godt tilpasset brann med sin tykke bark og høye greinsetting, mens gran, med sin tynne bark og lavt hengende greiner, er langt mer sårbar og vil som regel dø i brannen. Brannen åpner opp skogen og slipper inn mer lys.

Hvordan hindres brannen i å spre seg?
Vannslanger legges ut rundt området, og naturlige barrierer som vann og myr brukes for å kontrollere flammene. Der slike ikke finnes, lages det branngater som fuktes før og under brenningen.

Påvirkes de som bor i nærheten?
Det kan merkes røyk i området, spesielt om kvelden og natten. Etter brannen kan ustabile trær gjøre skogen risikabel. Under selve brenningen og i etterkant bør området unngås. Se opp for fallende trær.

Hva skjer med dyrene?
Flammene flytter seg ca. 100 meter i timen. De fleste dyr flykter når de kjenner røyklukt. Forberedelser før brenningen gir dem tid til å trekke seg unna. Ved observasjon av bakkehekkende fugl, stoppes brenningen eller det vannes i en sirkel rundt reiret. Mindre arter som amfibier og insekter kan være mer utsatt, men de fleste dyrene vender raskt tilbake.

Hvordan påvirker brenningen klimaet?
Branner gir raskt utslipp av karbon som ellers ville frigjort seg over tid ved naturlig nedbryting. Kontrollerte branner reduserer risikoen for større, ukontrollerte skogbranner som kan føre til større utslipp. Under en brann blir også store mengder karbon langtidslagret i trekull.

En interessant effekt med skogbrann er at furu som blir utsatt for varme, men overlever skogbrann danner en del kjemiske stoffer i veden. Disse stoffene gjør furu mer motstandsdyktig mot nedbryting, noe som både bidrar til langsiktig lagring av karbon og danner ett viktig livsmiljø for mange spesialiserte arter.

Hvilken effekt har brenningen på reinbeite?
Branner kan ha både negative og positive effekter på reindriften. På kort sikt kan branner være problematiske fordi de brenner opp reinlaven, som er en viktig vinterressurs for reinen. Dette kan føre til midlertidig beitemangel og utfordringer for reindriften.

Samtidig viser erfaringer fra Sverige at brann kan brukes strategisk for å forbedre beiteforholdene på lengre sikt. Ved å brenne i utvalgte områder, spesielt skoger med mye lyng, kan man åpne opp landskapet og skape bedre vekstforhold for lav. Hvis slike områder ikke brenner, vil lyng overta og fortrenge laven, noe som forverrer beiteforholdene over tid.

Hvor mye koster dette?
Prisen varierer avhengig av størrelse, tilgjengelighet og hvor kompliserte grensene til objektet er. Gjennomsnittlig ligger prisen på mellom 1 500 og 2 500 kroner per dekar.

Brenningen gjennomføres ved å tenne på langs linjer og i mot vinden for bedre kontroll. - Foto: Sindre Valan

Lurer du på noe, ta gjerne kontakt!
Nasjonalparkforvalter

Sindre Kolstad Valan
Tlf. 92 24 35 95
sindre.valan@statsforvalteren.no