Langsua nasjonalparkstyre ønsker "Velkommen inn".
I dette rommet finner du informasjon om styrets forvaltningsansvar for de ti verneområdene herunder Langsua nasjonalpark, våre vedtak, våre prosjekter og basisinformasjon om de enkelte verneområdene. Forvaltningsplanen med besøksstrategi som ble vedtatt av Miljødirektoratet i 2020 er grunnpilaren i forvaltningen. Den gjelder i ti år fram til 2030. Ikke nøl med å ta kontakt dersom det er noe du lurer på.
Vi ser fram til og ønsker et godt samarbeid med brukerinteressene.
Ny forvalter i Langsua
02.09.2026
Ingrid Aarstad Berg har startet som nasjonalparkforvalter i Langsua. Hun skal samtidig jobbe med rovviltsaker hos Statsforvalteren i Innlandet. Da er sekretariatet for Langsua igjen oppe i totalt to fulle årsverk. Velkommen!
Pågående saker mm. sommer 2026
01.07.2026
- Vedlikehold av kjøresporet mellom Sebuhaugen og Kolhus i Storlægeret landskapsvernområde vil bli påbegynt med det første. Nasjonalparkstyret har tildigere behandlet dette som sak.
- Nasjonalparkforvalterne med bistand fra SNO skifter ut infoplakater som nå er oppgradert ihht. merkevare nasjonalpark. Enkelte gamle info-stativ er fjernet for godt.
- Det er fortsatt beveraktivitet i ett av vassdragene i nasjonalparken. Vi håper på enda større aktivitet til beste for biologisk mangfold og biologisk produksjon.
- Nasjonalparkforvalterne følger opp DNT-s opprusting av Storkvolvbu (selvbetjent) inne i nasjonalparken. Tiltaket ferdigstilles i september. '
- Det er satt opp skigard rundt sitteområdet på start- og infopunkt Lenningen i Etnedal. Den hindrer at sau skiter ned området.
- Landskapsforskjønning av steintippen på Storhøliseter i Espedalen landskapsvernområde skal startes opp med det aller første.
Ulf Ullring har sluttet som nasjonalparkforvalter
09.03.2026
Ulf har pensjonert seg fra denne jobben pr. 31.12.25. Han har vært forvalter siden 2014, altså forvalter i 12 år. Det betyr at han har vært en svært viktig brikke i å utforme forvaltningsregimet for verneområdene i Langsua. Ulf har høy kompetanse innen vegetasjonsøkologi og mange andre økologiske temaer. Arbeidet med å utforme skjøtselstiltak for kulturmarka og stå for gjennomføringen av disse er lagt merke til godt ut over Langsuas grenser. Samtidig er den økologiske kompetansen vært meget viktig i å vurdere graden av menneskelig påvirkning på naturverdiene være seg direkte slitasje og andre effekter på verneverdiene.
Et stikkord i denne sammenhengen har hans inngang og tilnærming via adaptiv forvaltning - dvs. der kunnskap benyttes for gjennomføring av tiltak, og videre resultatene av tiltakene overvåkes for derettter å justere kursen framover.
En spesiell innsats satte han inn for å organisere og utvikle appen "Ferdast" som er brukt til å rapportere motorferdsel og annen ferdsel. Tankegodset utløste prosjekt- og driftsmidler fra Miljødirektoratet over flere år. Vi ser i disse dager nasjonalt fokus på videreføring av dette initiativet bla. ut fra tiltaksplanene for villrein og den økende bekymringen for effekter på naturen av samlet belastning av motorferdsel i utmark.