Det var både høytid og yrende liv ved Haugatjønna da den nye natur- og kulturstien i Brekken ble åpnet mandag kveld. Over 100 fremmøtte – i alle generasjoner – fylte området rundt gapahuken og skapte en varm og levende ramme rundt markeringen. To av de store øyeblikkene kom da elevene fra Brekken skole framførte «Rossen dajven vuelie og «I milla Glåmen og Bårjen», – midt i det landskapet sangene springer ut fra. Barnestemmene fylte sommerkvelden, og applausen satt løst blant de fremmøtte. – Dette er en fin måte å gjøre både natur og historie levende på, ble det påpekt under åpningen. Varaordfører Christian Elgaaen og styreleder Even Østbyhaug deltok også, og begge løftet fram betydningen av slike møteplasser der kunnskap, opplevelser og fellesskap går hånd i hånd. Senere tok Ole Peder Svendsen og Torgrim Torpet publikum med på en reise bakover i tid. Med levende fortellinger ga de nytt blikk på området rundt Haugatjønna og bygda – et landskap mange kjenner godt, men kanskje ikke fullt ut kjenner historien til. Ute på tjønna lå en horndykker på reir, noe som ga en ekstra dimensjon til naturopplevelsen denne kvelden. Med kikkerter fra BirdLife fikk flere også studere fuglelivet på nært hold. Rundt gapahuken var stemningen uformell og inkluderende. Brekken kvinne- og familielag sørget for kaffe og kaker – så ettertraktet at det til slutt ble helt tomt. Det sier sitt om både oppmøtet og stemningen. Den nye stien, utviklet i samarbeid med Brekken skole, er laget for å gi både barn og voksne lyst til å utforske mer – og lære underveis. Målet er at den skal bli et naturlig turmål og en kunnskapskilde for både lokalsamfunn og besøkende. Da åpningen var over, ble det ingen brå slutt – snarere starten på noe nytt. Mange tok beina fatt langs stien, klare for å oppleve naturen med nye øyne.

Slåttemarker er noe av den mest artsrike naturen vi har. Tradisjonelle slåttemarker ble regelmessig slått og høstet til vinterfôr. Slike arealer kan vi finne både i innmark og utmark. Typisk for slåttemarkene er at de har et høyt artsmangfold av blomstrende planter jevnt fordelt i enga, og de kalles derfor også for blomsterenger. I dag er slåttemarkene en kritisk trua (CR) naturtype og følges opp gjennom en egen handlingsplan. I Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde er botaniske verdier kartlagt på de fleste setervoller og det er aktiv skjøtsel på seks av disse. Her kan du lese noen råd om hvordan man driver skjøtsel av slåttemark Faktaark om skjøtsel av setervoller

Nå kan du lese årsrapporten for 2025. Her finner du en oversikt over ulike aktiviteter og oppgaver som styret og forvalterne har gjort gjennom året. God lesning! Årsrapporten ble godkjent av verneområdestyret 06.03.2026.