Lyngbrenning i nasjonalparken

Lyngbrenning i nasjonalparken

Mange planter er avhengig av bondens tradisjonelle skjøtsel for å overleve. Det er denne skjøtselen vi ivaretar i deler av nasjonalparken som er kystlynghei. Uten beite og jevnlig brenning gror landskapet igjen med busker og trær.

I eldre tider skjøttet bonden utmarka si gjennom slått, brenning og husdyrbeite. Denne bruken holdt de dominerende plantene som for eksempel einer og furu i sjakk, og ga rom for mange små og sårbare planter.

Naturtypen kystlynghei er oppført som kritisk trua på den norske Rødlista. Lyngheilandskapet hører til blant Vest-Europas eldste menneskeskapte landskap. Med ild, øks og beitende husdyr begynte steinalderbøndene å rydde skogen for å lage bedre beiter, og skapte lyngheier. Ryddingen begynte for 5000 år siden, men først i vikingtiden var hele Vest-Europas kyst omdannet til et åpent landskap. Prosessen tok mer enn 3000 år.

Kystlyngheia er et økosystem med et mangfold av dyr og planter som er avhengig av hverandre. Når kulturlandskapet gror igjen, skapes det en kjedereaksjon i naturen. Planter og dyr som er avhengige av dette åpne landskapet står også i fare for å forsvinne.

I Ytre Hvaler nasjonalpark finner vi kystlynghei langs den ytterste kyststripa på de store øyene Kirkøy, Asmaløy, Spjærøy, og Vesterøy, i tillegg til de mindre øyene Herføl, Akerøya, Tisler, Sør-Lauer, Fløyholmen og Lyngholmen. Søsterøyene har også noe kystlynghei.

Nasjonalparken har skjøtselsplaner for områder med verdifull kystlynghei. De finner du her: Nasjonalparkstyre | Skjøtselsplaner for kystlynghei i nasjonalparken

Røsslyng som vinterfôr

Det milde kystklimaet har i årtusener gjort det mulig for bøndene å holde husdyrene ute på beite gjennom hele året. Den vintergrønne røsslyngen utgjør en viktig del av vinterfôret til husdyrene, og det ble mindre arbeid med fôrsanking. Den innsparte tiden har bøndene brukt til andre viktige aktiviteter. På Hvaler har kombinasjonen mellom jordbruk og fiske vært viktig.