Mindre grensejusteringer i Femundsmarka

I 2003 ble det gjennomført en verneplanprosess for Langtjønna landskapsvernområde og utvidelse av Femundsmarka nasjonalpark. I etterkant har det blitt oppdaget mindre feil i vernekartet, der intensjonen fra de som laget forslaget var noe annet. Tom Johansen (tidl. SNO) og Jan Erik Andersen (tidl. SF Trøndelag) har bidratt med historikk og innspill til justeringer etter hva som var intensjonen.

Dette gjelder ved tre punkt:

1. Svartvika. Tre hytter ble bygd like før utvidelsen av vernet i 2003. Intensjonen var hele tiden at disse skulle ligge i Langtjønna landskapsvernområde. Gårds-/bruksnr til hyttene ligger i verneforskriften til landskapsvernområde. Praksisen til nasjonalparkstyret (videreført fra SF Trøndelag) har vært å behandle aktuelle saker som om de lå i landskapsvernområdet. SNO har vært ute og sett etter grensemerker, men fant ingen der hvor grensen på kartet nå går. Rapporten fra grensemerkingen viser at de fysiske merkene er satt etter intensjonen, men vernegrensen på kartet er feil.

2. Lorthølet. Intensjonen var at to tømmerrenner/fløtningskanaler og Lorthølbua skulle ligge innenfor Langtjønna landskapsvernområde. Grensene ble trekt mellom to fysiske grensemerker, som akkurat unnlater kulturmiljøet med tømmerrenner og fredet fløterbu. Dette ble ikke oppdaget før i etterkant av verneplanprosessen.

3. Røosen. Elveosen inngår i nasjonalparken. Både før og etter vernet har det blitt praktisert ilandstigning med båter her. Dette blir gjort av sikkerhetsmessige årsaker da det fort kan blåse opp og bli tøffe forhold på Femunden. Forvaltningen og lokalt SNO har praktisert at det er innafor å ha båter i den aktuelle osen, selv om det i utgangspunktet er motorferdsel forbudt. Det er vurdert at motorferdselen ikke gjør skade på verneverdiene i området. Problemstillingen ble ikke fanget opp under verneprosessen. I etterkant er det påpekt at verneforskriften burde inneholdt et unntak for motorbåter inn i Røosen. Alternativt at vernegrensen kan gå langs land et stykke opp i elveosen. Kartverket har sannsynlig hatt en kartteknisk vurdering av om dette er en del av sjøen eller elva, og så har den som har tegnet kartet tenkt at resultatet burde bli som det ble, uten å reflektere over de praktiske konsekvensene for bestemmelsene om motorferdsel.