Nasjonalparkstyre | Kontrollert brenning i Gutulia nasjonalpark…
Meny
Lukk

Kontrollert brenning i Gutulia nasjonalpark onsdag 27. august

Onsdag 27. august gjennomføres en kontrollert brenning av 120 dekar furuskog nord for Gutulisjøen i Gutulia nasjonalpark. Brenningen varer hele dagen og skjer i samarbeid med Midt-Hedmark brann- og redningsvesen og svenske eksperter. Målet er å styrke det biologiske mangfoldet og gjenskape naturlig branndynamikk i skogen. Veien til Gutulisjøen vil være stengt denne dagen. Se kart, bilder og mer informasjon her.

Onsdag 27. august gjennomføres en kontrollert naturvernbrenning i Gutulia nasjonalpark. En kontrollert brenning er en planlagt og styrt brann som gjennomføres under trygge forhold. Området som skal brennes ligger nord for Gutulisjøen og omfatter 120 dekar furuskog. Brenningen er nøye planlagt og gjennomføres i samarbeid med Midt-Hedmark brann- og redningsvesen og eksperter fra Sverige.

Formålet er å gjenskape den naturlige dynamikken i furuskogen og styrke det biologiske mangfoldet. Brann har historisk spilt en viktig rolle i skogens økologi, og mange arter er avhengige av slike forstyrrelser for å trives.

Viktig informasjon om røyk og varsling:

- Du kan se røyk i og rundt området nord for Gutulisjøen hele onsdag 27. august og under etterslukking påfølgende torsdag-fredag 28.-29. august.
- Dette er en kontrollert brann, og du trenger ikke varsle brannvesenet dersom røyken kommer herfra.
- Ser du derimot røyk eller brann i andre områder, skal du varsle brannvesenet som normalt.

Veien til Gutulisjøen vil være stengt hele dagen.

Vi ber publikum om å holde seg unna området under brenningen, da røyk kan forekomme og oppleves som ubehagelig.

Spørsmål?

Ta kontakt med nasjonalparkforvalter

Sindre Kolstad Valan
Tlf. 92 24 35 95

- Foto: Sindre Valan
- Foto: Sindre Valan

Vanlige spørsmål og svar

Brenner hele skogen ned?
Nei, kun det øverste laget med vegetasjon på bakken brennes, sånn som mose og lyng. Noen trær får svidde stammer og dør, mens andre blir stående i flere hundre år. Furu er godt tilpasset brann med sin tykke bark og høye greinsetting, mens gran, med sin tynne bark og lavt hengende greiner, er langt mer sårbar og vil som regel dø i brannen. Brannen åpner opp skogen og slipper inn mer lys.

Hvordan hindres brannen i å spre seg?
Vannslanger legges ut rundt området, og naturlige barrierer som vann og myr brukes for å kontrollere flammene. Der slike ikke finnes, lages det branngater som fuktes før og under brenningen.

Påvirkes de som bor i nærheten?
Det kan merkes røyk i området, spesielt om kvelden og natten. Etter brannen kan ustabile trær gjøre skogen risikabel. Under selve brenningen og i etterkant bør området unngås. Se opp for fallende trær.

Hva skjer med dyrene?
Flammene flytter seg ca. 100 meter i timen. De fleste dyr flykter når de kjenner røyklukt. Forberedelser før brenningen gir dem tid til å trekke seg unna. Ved observasjon av bakkehekkende fugl, stoppes brenningen eller det vannes i en sirkel rundt reiret. Mindre arter som amfibier og insekter kan være mer utsatt, men de fleste dyrene vender raskt tilbake.

Hvordan påvirker brenningen klimaet?
Branner gir raskt utslipp av karbon som ellers ville frigjort seg over tid ved naturlig nedbryting. Kontrollerte branner reduserer risikoen for større, ukontrollerte skogbranner som kan føre til større utslipp. Under en brann blir også store mengder karbon langtidslagret i trekull.

En interessant effekt med skogbrann er at furu som blir utsatt for varme, men overlever skogbrann danner en del kjemiske stoffer i veden. Disse stoffene gjør furu mer motstandsdyktig mot nedbryting, noe som både bidrar til langsiktig lagring av karbon og danner ett viktig livsmiljø for mange spesialiserte arter.

Hvilken effekt har brenningen på reinbeite?
Branner kan ha både negative og positive effekter på reindriften. På kort sikt kan branner være problematiske fordi de brenner opp reinlaven, som er en viktig vinterressurs for reinen. Dette kan føre til midlertidig beitemangel og utfordringer for reindriften.

Samtidig viser erfaringer fra Sverige at brann kan brukes strategisk for å forbedre beiteforholdene på lengre sikt. Ved å brenne i utvalgte områder, spesielt skoger med mye lyng, kan man åpne opp landskapet og skape bedre vekstforhold for lav. Hvis slike områder ikke brenner, vil lyng overta og fortrenge laven, noe som forverrer beiteforholdene over tid.