Til startsiden

Mossing, A. og Heggenes, J. 2010. Kartlegging av villreinens arealbruk i Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei


 

 

Sammendrag:

Norge forvalter de siste rester av vill fjellrein i Vest-Europa (Andersen & Hustad 2004). Vi har et internasjonalt ansvar for å ta vare på villreinen og sikring av villreinens leveområder ble et nasjonalt resultatmål gjennom St.meld. nr. 21, 2004-2005. Dette ble ytterligere forsterket i St.meld. 26 (2006-2007) der MD påpekte at villreinen skulle sikres en sentral plass i norsk fjellfauna gjennom regionale planer. I 2007 startet arbeidet med disse planprosessene, jf. bestillingsbrev av 12.04.07 fra Miljøverndepartementet (MD) til fylkeskommunene. Direktoratet for Naturforvaltning (DN) fikk i oppdrag fra MD å sørge for et tilstrekkelig villreinfaglig kartgrunnlag for planprosessene. Stiftelsen Norsk Villreinsenter (NVS) ble av DN bedt om å gjennomføre dette arbeidet.

Arealbruken til villrein er i hovedsak styrt av krav til viktige funksjonsområder (kalving, trekk, brunst), beite og risiko (predasjon, forstyrrelser) (se NVS rapport 5/2010 for en lignende framstilling). Villrein i store og sammenhengende fjellområder som Setesdalsheiene, overlever gjennom en nomadisk livsførsel, hvor beiteressursene utnyttes til forskjellige tider av året.

Sammen med beite- og snøforhold er bestandsstørrelse også en vesentlig faktor for villreinens arealbruk. Større bestander krever naturligvis større leveområder. Reinen vil bruke rand- og reserveområder mer når bestanden er stor, jfr. de potensielt viktige områdene. I lange perioder kan derfor betydelige beitearealer ligge tilsynelatende ubrukt, men egentlig som ”hvilende” reservearealer, for eksempel i snøfattige vintre eller ved lave bestandstettheter (Jordhøy et al. 2002).

Arbeidet med kartlegging av villreinens arealbruk har kombinert bruk av kvalitative (intervjubaserte) og kvantitative (stedfesting av GPS-merket rein) data. Temakartet er forankret lokalt gjennom et tett samarbeid med kommunene og videre med lokale rettighetshavere eller organisasjoner av disse. Temakartet for villreinens arealbruk (Fig. 9) omfatter både Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei villreinområder med kommunene Odda, Suldal, Hjelmeland, Forsand, Gjesdal, Kvinesdal, Sirdal, Åseral, Hægebostad, Bygland, Bykle, Valle, Vinje, Tokke, Fyresdal og Åmli. Temakartet inneholder informasjon både om villreinens biologiske leveområde, trekkdata, kalvingsområder og vinter- og sommerbeite. Prosessen har vært delt i fire faser:
1. Oppdatering av kvalitative data (intervjubaserte) med lokal prosess
2. Bruk av kvantitative data (stedfestede) for supplering og kvalitetssikring av
kvalitative data (viltkartobjekter)
3. Faglig gjennomgang av særlig viktige funksjonsområder
4. Fastlegging av en biologisk fundert ytre grense for villreinens leveområde

Kartlegging av villreinens biologiske arealbruk i Setesdalsheiene kan ikke gi oss noen enkel fasit av hvordan villreinen bruker et område på et gitt tidspunkt. Områdene er naturlig store og varierte og samspiller på ulike måter. I tillegg påvirker menneskelige inngrep villreinens arealbruk. Det kan av denne grunn forekomme avvik fra lokal forståelse til visse tider. Slike avvik er beskrevet i kap. 5.