Til startsiden

Verneområdestyret på studietur til Cairngorms nasjonalpark i Skottland.

Verneområdestyret og forvaltningssekretariatet med guide i Corrie Fee naturreservat i Cairngorms nasjonalpark.
Fra venstre: Bill Taylor, Tarjei Haugen, Oddmund Ljosland, Jonny Liland, Oddlaug Tjomsland, Ole Tom Guse, Tarald Myrum, Margunn Nedrebø, Alf Odden, Maiken Messel, Ånen Werdal, Mikkel Christensen, Trine Danielsen og Torkel Myklebust.
Verneområdestyret og forvaltningssekretariatet med guide i Corrie Fee naturreservat i Cairngorms nasjonalpark.Fra venstre: Bill Taylor, Tarjei Haugen, Oddmund Ljosland, Jonny Liland, Oddlaug Tjomsland, Ole Tom Guse, Tarald Myrum, Margunn Nedrebø, Alf Odden, Maiken Messel, Ånen Werdal, Mikkel Christensen, Trine Danielsen og Torkel Myklebust.

Søndag 6. oktober dro verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiene og Frafjordheiene til Skottland og Cairngorms National Park for å hente inspirasjon til forvaltningen av eget område. Cairngorms er Storbritannias største nasjonalpark med sine 4528 kvadratkilometer, her finnes et landskap som i skotsk målestokk er helt unikt. Med et mektig fjellmassiv med Storbritannias høyeste fjell omringet av hoveddelen av gjenlevende kaledonsk furuskog og et kulturlandskap med lang og innviklet historie, utgjør Cairngorms en fascinerende studie for de som skal forvalte de verdiene vi har i SVR.

Planen om å arrangere en studietur for verneområdestyret har vært tilstede en stund, men det var en erfaringsutveksling med Trond Erik Buttingsrud fra Hallingskarvet nasjonalpark som ble utslagsgivende for valget av turmål. Flere norske grupper har brukt Skottland som kilde til inspirasjon de siste årene, og selv om deres modell og satsning innenfor verneområdene er noe annerledes enn vår, er problemstillingene og løsningene ofte overførbare. Etter forslag til styret ble det besluttet på styremøtet den 13. juni i år at turen skulle legges til Skottland. Forvaltningssekretariatet startet dermed et samarbeid med fagkonsulent og guide Bill Taylor som førte til et tettpakket og faglig sterkt program.

Den første hele dagen vår startet med at Bill Taylor ga en innføring i Skottland og skotsk naturforvaltning. Deretter dro vi til Glen Tanar Estate og møtte Senior Ranger Eric Baird som er tidligere styremedlem for Cairngorms National Park.

Styret hviler beina mens Senior Ranger Eric Baird forteller om forvaltningsmålene for Glen Tanar Estate.

Eric kunne fortelle mye om forvaltningen av privat eiendom innenfor nasjonalparken og la lite skjul på problemer de sto ovenfor. En stor del av Cairngorms og Glen Tanar består av lynghei som aktivt skjøttes med brenning for å holde en høy bestand av skotsk lirype (Lagopus lagopus scotica). Lyngbrenningen her en konflikt mot reetableringen av stedegen skog og kommersiell skogsdrift, og det har flere ganger vært utløst mindre skogbranner som var på nippet av å komme ut av kontroll. Der vi i Norge driver lyngbrenning ved å svi hele flater opp mot naturlige stopp som vassdrag og snø, svir skottene i mindre flekker året rundt. Resultatet er at skottene oppnår en mosaikk mellom beiteareal og skjul for rypene, mens vi i Norge kun får beitearealer i større målestokk, der vi i det hele tatt brenner.

Skog på Glen Tanar Estate med lynghei skjøttet ved brenning i bakgrunnen. Hele skogen er reetablert etter andre verdenskrig og de jobber med å oppnå en mer naturlig suksesjon og overgang mot lyngheia.

Glen Tanar Estate har vinklet sin drift mot turisme og har nedskalert skogbruket for å fokusere på å gjenskape en mer naturlig skotsk skog. Inntektene kommer nå fra jakt- og fisketurisme, som bryllupsdestinasjon og gjennom guidet fotosafari på arter som kongeørn og grevling. De har også arrangert større lavterskelarrangementer som har hentet tusenvis av besøkende fra nærliggende områder. Den største trusselen Glen Tanar opplever mot forvaltningsmålet om å etablere en skog med naturlig foryngelse og livsløp er beitetrykket forårsaket av en overpopulasjon av skotsk rødhjort (Cervus elaphus scoticus), en underart av vår egen hjort (C. e. atlanticus).

Verneområdestyret avsluttet dagen med styremøte nummer tre for 2013.


Tirsdagen startet styret på besøkssenteret i Glen Doll der vi møtte Senior Ranger Graham Crister. Besøkssenteret her brukes som et viktig formidlingspunkt mot barn og unge og mottar mange besøkende hvert år. Derfra gikk vi en god vandretur opp til Corrie Fee National Nature Reserve som danner starten på U-dalen Glen Doll. I Corrie Fee kan man se mange ulike formasjoner etter siste istid på et relativt lite område. Vi gikk på en håndbygd sti som er utsatt for over 80 000 fotturister hvert år. Området lignet mye på landskapet vi har på flere steder i verneområdene, for eksempel dalstrøkene langs stien mot Kjerag, og viste tydelig fordelen vegetasjonen har av kanalisering av ferdsel. Flere av turdeltakerne kommenterte at vi har flere steder med tilknytning til verneområdet som kan ha liknende potensiale med litt markedsføring og tilrettelegging.

Corrie Fee med utsikt inn i dalen og ut av dalen.


Den siste hele dagen vår ble innledet med en presentasjon fra Fiona Cruickshank, representant fra Scottish Natural Heritage (SNH) i Cairngorms. Hun fortalte oss om SNHs rolle i området, om bevaringsmålene og verdiene i Cairngorms og problemene de står ovenfor. De har fokus på ivaretakelse av arter som blant andre det eurasiske ekornet (Sciurus vulgaris), som utkonkurreres av introdusert gråekorn i store deler av Storbritannia (Sciurus carolinensis), og fugler som kongeørn og dvergfalk som trues av menneskelig påvirkning. Et annet fokusområde er rekruttering og reetablering av kaledonsk (skotsk) furuskog gjennom ulike tiltak som markberedning, planting og, som et steg i dette arbeidet, regulering av rødhjortpopulasjonen.

Etter presentasjonen dro vi ut til Muir of Dinnet naturreservat og Burn o’Vat der vi møtte Catriona Reid som er områdeforvalter for reservatet. Vi tok turen opp til fantastiske jettegryta Burn o’Vat, og gikk videre langs en nydelig sti innom et utkikkspunkt som fascinerte styremedlemmene. Her var informasjon laserutskåret i tjukke villmarksplanker av douglasgran. Vi avsluttet tiden før lunsj med en tur innom et restaureringsprosjekt på myr, der Catriona illustrerte viktigheten av formidling ovenfor alle befolkningsgrupper, og hvordan den kan underbygge forskning, bevaring og vern.

Alle besøkssenterene i Cairngorms hadde den samme visuelle utformingen på skilt og informasjonsmateriell, men selve bygningene var ofte renoverte kulturminner.Informasjonstavlene på utkikkspunktet var lasergravert inn i de øverste plankene i rekkverket.Burn o'Vat er en stor jettegryte som er fylt mer enn halvfull av grus og store steiner. Den ble dannet under siste istid av en kraftig elv som gikk under isen.

Utkikspunktet ved Muir of Dinnet besto av kraftige villmarksplanker av douglasgran med den øverste planken lasergravert.

 


Murray Swapp møtte oss til lunsj og presenterte den veldedige organisasjonen Cairngorms Outdoor Access Trust (COAT). COAT konstruerer og koordinerer stinettverket i Cairngorms og sto bak mange av de fantastiske stiene vi gikk langs på turen, og noen fascinerende nedfelte skilt. Presentasjonen hans underbygde viktigheten av kanalisering som tiltak mot erosjon og landskapsskader, og la trykk på folkehelseeffekten av tilrettelegging.Skottland har nylig fått til en ordning med fri ferdsel i utmark som likner på vår allemannsrett, COAT spiller også en viktig rolle i arbeidet med å opplyse allmennheten om retter og plikter som følger med retten til fri ferdsel. Etter presentasjonen dro vi ut og gikk langs en av stiene de hadde bygd til den lille byen Ballater.

Maiken Messel og Alf Odden betrakter et innfelt skilt som normalt ligger skjult inne i stolpen og er skjul for UV-stråling og været. Det holder seg derfor bedre over tid.Opp til og gjennom Corrie Fee er stien håndbygd av den veldedige organisasjonen COAT. Her er Bill Taylor skeptisk til hvorvidt broen tåler vekten av ein mektig skotte.

Studieturen ble i stor grad en suksess grunnet det gode samarbeidet mellom guiden vår Bill Taylor og forvaltningssekretariatet. Bill fikk tilrettelagt for styret slik at vi møtte fagfolk som kunne det de drev med og som kunne formidle problemstillinger og verdier som kan overføres til vårt eget område. Styremedlemmene har fått ideer til tiltak rundt i verneområdene de forvalter og forvaltningssekretariatet er i disse dager iferd med å sammenstille disse og inkludere dem i en flerårig tiltaksplan.

Bill Taylor er konsulent i eget enkeltmannsforetak i Skottland. Han leverer konsulenttjenester forbundet til næringsutvikling og verdiskaping knyttet til naturverdier. Her poserer vår guide under en skotsk regnbue i Corrie Fee.

(Publisert:24.10.2013 Sist endret:08.03.2014)