Vellykket kartlegging av kjørespor

Det bredeste og tydeligste kjøresporet i parken - myr sør for Melkevatnan, nær merkegjerdet til distrikt 24A.
Det bredeste og tydeligste kjøresporet i parken - myr sør for Melkevatnan, nær merkegjerdet til distrikt 24A. , Foto: Ingunn Ims Vistnes

Kjørespor fra reindriftas barmarkskjøring er noe som mange har sterke meninger om. På fredag kartla vi kjørespor i nasjonalparken, i samarbeid med reindrifta.

Fredag 4. oktober gjennomførte nasjonalparkforvaltningen og SNO helikopterbefaring av kjøresporene i Seiland nasjonalpark. Målet var å kartlegge samtlige spor i parken med GPS. Dette er data som hittil bare har vært sporadisk kartlagt, og som vi derfor kun har hatt unøyaktige kart og skisser over.  

Kjøresporene er et resultat av reindriftas aktivitet på øya, der kjøring med sykler og 4-hjulinger brukes under gjeting, samling, transport, arbeid på gjerder og liknende. Siden vi befinner oss i en nasjonalpark, må reindrifta ha dispensasjon for å kjøre på barmark. Disse flerårige disp-avtalene håper vi å utforme i løpet av vinteren, og også til dette bruket var det viktig å få kartlagt alle spor som reindrifta mener de har behov for å bruke.

På tur over søndre Seiland hadde vi med oss Mikkel Isaksen Eira (reinbeitedistrikt 24A), og over nordre Seiland var Aslak Ante Sara med (distrikt 24B). Dette for å sikre oss at vi ikke fløy inn i områder med rein som kunne skremmes av helikopteret, og ikke minst for å få oversikt over alle sporene. Spesielt i 24A er det mange spor innenfor nasjonalparken, og en del steder er det vanskelig å se sporene fordi de går i stein og blokkmark. Dette gjelder spesielt et spor som brukes under samling på Uvssotrášša, og et spor mot Doaresrášša. Andre steder går sporene i myr, og ser ikke spesielt pene ut. Kanskje vil en løsning være å forsterke sporene på de punktene der de er nødt til å gå i myr, slik at sporene ikke blir så brede og dype som i dag.

I distrikt 24b er det kun ett spor innenfor nasjonalparken, fra Olderbukta og opp Birranvággi. De andre sporene i dette distriktet går utenfor nasjonalparken. Bårdfjord siida, som holder til vest i 24A, har ingen registrerte spor innenfor nasjonalparken og deltok ikke på befaringen.

Som takk for hjelpen satte vi av reindriftsutøverne ute i terrenget dersom de ønsket det. En mann fra 24A ble satt av på toppen av Hábovárri (774 moh), han skulle gå mot Bekkarfjord og se etter eventuelle rein som ikke har kommet med prammen. Innerst i Jøfjorden, mot Govdoaivi, satte vi av Aslak Ante Sara og en medhjelper som skulle gjete en mindre flokk ut fra Jøfjorden. 24B har ennå reinen på øya, prammingsdatoen er satt i midten av oktober. Gjetingen til fots forteller litt om reindrifta på Seiland – selv om det er en del kjørespor, er det likevel begrenset hvor det er fysisk mulig å kjøre i dette bratte og steinete landskapet. Reindriftsutøverne på øya får brukt beina mye i løpet av sommeren.  

Kjørespor på tørr mark er mindre synlig, men setter også spor der det er jorddekke og vegetasjon. Seilandsjøkulen i bakgrunnen.

Reindriftsutøvere fra distrikt 24B ble sluppet av i Govdoaivi-området før helikopteret returnerte til Alta. 

(Publisert:08.10.2013 Sist endret:11.06.2019)