Søppelaksjon i Bårdfjorden 2013

Hvem har skylda?! Store mengder søppel ble plukket i Bårdfjorden av engasjerte Øytun-elever.
Hvem har skylda?! Store mengder søppel ble plukket i Bårdfjorden av engasjerte Øytun-elever., Foto: Ingunn Ims Vistnes

Etter en stor opprydding av to tonn søppel i Bårdfjorden i Seiland nasjonalpark i fjor, så fjæra ryddig og innbydende ut. Da Øytun returnerte til fjorden i forrige uke, kunne de plukke et nytt tonn med søppel.

Bårdfjorden på Seiland ligger vendt mot nordvest, og her driver det inn plast fra oppdrettsnæringen, tau og trålposer fra fiskeriene, sko og såpeflasker fra husholdninger, og en og annen kuriøs sak fra fjerne verdensdeler. Fjorden ligger i Seiland nasjonalpark, og nasjonalparkforvaltningen og Statens naturoppsyn (SNO) har i samarbeid med Øytun folkehøgskole ryddet søppel her i 2012 og 2013. Nasjonalparkforvaltningen og SNO bidrar med båter og utstyr, mens Øytun stiller med spreke friluftsliv-elever.

I år var vi spente på hvor mye søppel som hadde kommet til siden i fjor. I 2012 stilte Øytun med over 30 elever, og vi plukket 2 tonn søppel. Fjæra så ganske ren og tom ut da vi forlot fjorden.

Det var mindre søppel i år, men likevel mer enn vi klarte å plukke i løpet av én dag med 20 personer i sving. Estimert plukket vi ett tonn med søppel, som ble samlet i sekker og som vil bli hentet av Kystvakta eller SNO. Plast, tauverk og husholdningsavfall gikk igjen – det var langt mellom de spennende skattene.

Skattene lagde vi sjøl – om kvelden var det konkurranse i å fortelle den beste historien bak noen av søppel-gjenstandene. Her kom det fram at verdens første lyspære ble produsert i nettopp Bårdfjorden, at et persisk bryllupsbelte (som så mistenkelig ut som en remse baderomstapet) hadde drevet i land her, og at det lå en tragisk historie om en britisk sjømann bak en russisk flaske vodka. Søppelet kan romme skatter om man bare leter etter dem.

Bårdfjorden er kjent for sine tangvoller og grassletter rett ved fjæra. Det var deprimerende å se at mange av vollene består av over 50% plast og tauverk som har samlet seg opp i årenes løp. Mye av dette vil vi la ligge, siden det nå er overgrodd med gras. Men trålposer og tau som delvis stikker opp av jorda, vil vi forsøke å fjerne neste år. Da tar vi med skjærebrenner eller bedre skjæreverktøy for å få dette løs.  

(Publisert:12.09.2013 Sist endret:02.03.2017)