Flekkefjord landskapsvernområde

Hidrasundet ønsker deg velkommen til det største landområdet på kysten i Sørnorge, som er vernet etter naturmangfoldloven. Storslått kystnatur mellom den høyreiste øya Hidra og den enda høyere Hidraheia. Vi er lengst sørvest i Norge, ved grensen mellom Agder og Rogaland.

Flekkefjord ligger vest i det varme og frodige eikeskogsbeltet som i Norge strekker seg fra Flekkefjord i vest til Grimstad i øst. Ytterst mot havet dominerer svaberg, billedskjønne tørrbakker og veldrevne åpne kystlyngheier med innslag av myr. På lune plasser kan du finne frodige naturbeitemarker.

Der sauebeiting, lyngsviing og slått har opphørt, finnes skog. Furu og bjørk dominerer. Trærne er ofte yngre enn 50 år. Men du finner også gammel furuskog fra 1800-tallet. Dette er sjeldent i våre trakter. 

I lune, gjerne sør og sørøstvendte lier kan du oppleve rik edellauvskog med eik, lønn, lind, alm, hassel og ulike typer asal - de frodigste og mest varmekjære skoger du kan finne i Norge. Her er det god sommervarme og  rikelig med nedbør gjennom året. Rik edellauvskog er sjeldent i Norge.

Dette er fiskerbondens landskap. Her er mange spor etter mennesker, ikke minst i form av brygger, borger (terrasser), veier, buer, hager (gjerder) - alt bygd i stein. Noen steder i landskapsvernområde finner du relativt intakte bygningsmiljøer som var bebodd fram til siste halvdel av 1900-tallet. Andre steder er sporene av bosetting og aktiv drift av inn- og utmark mindre iøynefallende. Fraflyttingen begynte rundt 1900. Kyrne forsvant. Og saueholdet avtok raskt på siste halvdel av 1900-tallet. Naturaliseringen fikk gode vikår.

Økt interesse for den gamle norske sauen har gjort at saueholdet har økt de siste årene. Gjengrodde holmer, frodige beiteområder og kystlyngheier kommer tilbake i god tilstand. Viktig naturmangfold blir bevart.

Berggrunnen består av eldgammelt grunnfjell. I vest dominerer den lyse gråbrune anortositten. Andabeløy, Hidraheia og østre del av Hidra er dominert av den brungrønne charnokitten. Anortositten og charnokitten er prikkete fordi den har fått størkne sakte nede i jordskorpa. Vi kaller dem magmatisk. Magma betyr smeltet stein som er under jordskorpen.

Det at anortositten og charnokitten er oppe i dagen i dag, skyldes at det som lå over, er slipt bort av gigantiske isbreer. Den siste av de store isbreene var mer enn 2000 meter tykk, dekte hele Nord-Europa. Den varte i mer enn 100 000 år.

Strandgrytene, Brufjellet, foto Bård Lassen

Det skjedde dramatiske ting i overgangen mellom is og fjell under istida. Strandgrytene i Brufjellet. sør for Åna-Sira er overveldende! 

Isen trakk seg tilbake fra våre områder for litt mer enn 10 000 år siden.