Junkerdalsura NR

Naturreservatet strekker seg fra Raufjell øst for Stornes i øvre Saltdal, via Storjordlia, på begge sider av de nedre deler av Junkerdaleselva med Tjernfjellranten, Bibeldalen, Tuva og Gamheilægdan, selve Junkerdalsura, Trekta, Sneliflåget og til Solvågbekken. Det meste er meget brattlendt terreng med mange flåg og rasmarker, særlig på nordsiden av Junkerdalselva. Berggrunnen er uvanlig mangfoldig da flere ulike "skyvedekker" blottlegges i de bratte dalsidene. Nordsiden av Junkerdalen dommineres av næringsrike bergarter som kalkspatmarmor og ulike glimmerskifre og grafittskifre. Dessuten finnes betydelige innslag med amfibolitt. På sørsida av elva er berggrunnen fattigere og består av gneiser og granitter, men også et bredt bånd med glimmerskifre.

Formålet med fredningen er å bevare en skogsli fra dalbunn til snaufjell med alt naturlig plante- og dyreliv og med alle de naturlige økologiske prosessene. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at området: - domineres av rike barskogs- og lauvskogstyper og rike vegetasjonstyper, - har stor botanisk artsrikdom med floristisk og plantegeografisk interessante arter, varmekjære innslag, sjeldne, krevende, og sårbare/truede arter, - har en av Nordens største kalkbjørkeskoger, og - utgjør en viktig del av en av Norges mest kjente plantelokaliteter.

Selve Junkerdalsura er et meget særpreget landskapselement. Rike skogstyper dominerer, og en finner særlig bærlyng-furuskog, kalkfuruskog, lågurt-furuskog, kalkbjørkeskog med marisko, høgstaude-bjørkeskog, lågurt-bjørkeskog med osp, småbregne-bjørkeskog og gråor-heggeskog. Kalkfuruskog og kalkbjørkeskog oppbrudt av store topografiske kontraster og stor variasjon i berggrunn, eksponering, fuktighet, m.m. Stor botanisk artsrikdom med floristisk og plantegeografisk interessante arter og varmekjære innslag, og sjeldne, krevende og sårbare/truede arter. Den store økologiske variasjon tilsier også levemuligheter for krevende arter av lavere planter og evertebrater, men dette er ikke undersøkt. I den senere tid er det imidlertid utført noen undersøkelser på sopp og gjort oppsiktsvekkende funn. Kalkbjørkeskogen her er, ved siden av lokaliteten Rolla i Sør-Troms, den største forekomst i Norden, og således en minst like viktig begrunnelse for vern som kalkfuruskogen. Avgrensningsforslaget for lokaliteten strekkes opp til 1100 m i Solvågfjellet for å få med bl.a. den ene av Europas to kjente forekomster av grønlandsstarr.

Statskog v/ Fjelltjenesten er gjennom tjenestesalg til statens naturoppsyn (SNO) tilsynsmyndighet i Junkerdalsura naturreservat og skal blant annet påse at brukerne av verneområdet overholder verneforskrift og forvaltningsvedtak ,samt andre generelle lover og regler som gjelder.

  • Statskog v/ Fjelltjenesten, Storjord:
    Jim Tovås Kristensen, Nordland nasjonalparksenter, 8255 Røkland
    tlf: 934 23 318
    mail: jim.kristensen@statskog.no

 

(Publisert:02.02.2016 Sist endret:12.10.2018)