Hallingskarvet nasjonalpark

Reinros i frodig grunn rundt Hallingskarvet
Reinros i frodig grunn rundt Hallingskarvet, Foto: Bjørn Furuseth


Formålet med Hallingskarvet nasjonalpark: Vernet skal sikre det karakteriske landskapet av selve Hallingskarvet og det inneholder av kulturminner, geologi og biologisk mangfold av vegetasjon og dyreliv.  

Selve Hallingskarvet og området rundt inngår i en helhet og er et relativt urørt høgfjellsområde. For å gi vern mot inngrep i dette urørte området ble Hallingskarvet nasjonalpark.

Hvor: Hol kommune i Buskerud fylke, Ulvik herad i Hordaland fylke og Aurland kommune i Sogn og Fjordane fylke
Opprettet: 22. desember 2006
Areal: 450 km2

Gjeldende plandokumenter:
Verneforskrift for Hallingskarvet nasjonalpark

Forvaltningsplan for Hallingskarvet nasjonalpark og Finse biotopsvernområde

Besøksstrategi for Hallingskarvet nasjonalpark

Kart for områdene

 


Geologi og landskap: Platået Hallingskarvet er den mest karakteriske og dominerende formasjonen i parken. Platået er sammensatt av tre geologiske trinn. Grunnfjell av gneiser og granitter ligger i bunn. Fylitt, som for det meste inneholder glimmerskifer, ligger som et teppe rundt foten av hele Hallingskarvet. Øverst med brattkanten og platået, ligger skyvedekker av ulike gneiser.

Vegetasjon: Klima og geologiske forhold setter preg på hvert enkelt område.  På toppen av Hallingskarvet er forholdene så ekstreme at bare noe få arter kan overleve, slik som issoleie og noen lav og mosearter.  På Skarveranden, der jordsmonnet består av fyllitt og kalk, finnes en rik fjellflora med arter som Fjellkvitkurle, Snøsøte og Fjellveronika.   

Dyreliv: Forekomsten av dyr varierer med vegetasjonen og landskapet. Rundt om Hallingskarvet beiter en del av Nordfjella-reinen, og skarvet gir gode forhold for fjellrev. Fjellrype, hare, rødrev, elg og hjort finnes også rundt Hallingskarvet. Bratte stup og bergvegger gir godt ly for bl.a. hekkende kongeørn og jaktfalk. Myrene og vassdragene er hjemmeområde for våtmarksfugl, slik som Fjæreplytt, Myrsnipe og Grønnstilk.   

(Publisert:10.05.2012 Sist endret:06.01.2016)