Forddalen
Litjsjøen i Nekjådal statsallmenning., Foto: Trond Are Berge
Forddalen landskapsvernområde er på 30,9 km2 og ligger alt vesentligst i den sørøstlige delen av Midtre Gauldal kommune, mens ca. 2 km2 ligger i Holtålen kommune. Verneområdet omfatter de øvre delene av Forddalen og Nekjådalen.
Den største delen av verneområdet ligger i høydenivået 800 – 950 m.o.h med høyeste punkt på Nyhaugen,1238 m.o.h. I dalbunnen renner elva Fora. Sideelvene Nekjåa og Hundåa renner ut i Fora nord for verneområdet. De største innsjøene er Litjsjøen og Manndrapstjønna i tillegg til en del mindre tjønner.
Fjellområdene i landskapsvernområdet er dominert av lite næringskrevende vegetasjonstyper. Spesielt utgjør einer/dvergbjørk-vegetasjon store arealer. Skoggrensa i landskapsvernområdet ligger på ca. 850 – 900 m.o.h. Store deler av verneområdet har gjennom tidene vært utnyttet til utmarksbeite. Denne beitepåvirkningen gir seg flere steder utslag i store mengder av graset sølvbunke, spesielt tydelig i Nekjådalen.
I de østligste delene av området er Forddalen svært vid og elva Fora danner her rolige partier omgitt av store myrområder. Disse områdene er i hovedsak høgstarrdominerte, mens myrområdene i skråningene ned mot elva er svært næringsrike og voksested for mange krevende arter. Høgstarrdominert myrområde er det også i tilknytning til elva Hundåa, øst for fjellet Nyhaugen.
Innenfor verneområdet finnes følgende setrer: Fjesetvollen og Øyavollen ved Fora og Malumsvollen i Nekjådalen, samt fire setrer ved Hundåa ved foten av Nyhaugen. Ingen av setrene er i dag i tradisjonell drift med melkeproduksjon.
Formål med vernet
Formålet med opprettelsen av Forddalen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget natur- og kulturlandskap der seterbebyggelse og setervoller er sentrale elementer i landskapsbildet..
Forvaltningsplan
Forvaltningsplan for Endalen, Budalen og Forddalen (pdf)
Bildegalleri
Bilder fra Forddalen landskapsvernområde (kommer...)
Relaterte dokumenter
Verneforskrift for Forddalen landskapsvernområde
Kart og faktaark fra naturbase (DN)
(Publisert:27.08.2012 Sist endret:10.11.2012)