Villreinens rike

Store deler av arealet i Forollhogna-området er beiteareal for villreinen. Stammen i Forollhogna er den nordligste og den mest produktive, og var en av hovedgrunnene for opprettelsen av vernet i 2001.
Store deler av arealet i Forollhogna-området er beiteareal for villreinen. Stammen i Forollhogna er den nordligste og den mest produktive, og var en av hovedgrunnene for opprettelsen av vernet i 2001., Foto: Stein Kaasin

 

Forollhogna-området er det nordligste av 23 definerte villreinområder i Sør-Norge. Forollhogna er utpekt som ett av 10 nasjonale villreinområder, sammen med Setesdal Ryfylke, Setesdal Austhei, Hardangervidda, Nordfjella, Ottadalsområdet, Snøhetta, Knutshø, Rondane og Sølnkletten. I disse områdene skal det vedtas regionale planer hvor hovedmålet er å forene en langsiktig og helhetlig forvaltningsstrategi med målene om lokal omstilling og utvikling.

Sannsynligheten er stor for at det alltid har vært villrein i Forollhogna-området. Ingen verifiserbar kilde sier det motsatte. En rekke kilder forteller om eldre tiders villreinjakt i området. Det er også dokumentert at det har vært tamrein i området fra 1784. Da fikk samen Morten Larssen lov til å flytte med reinen sin fra fjellene i Tydal til fjellområdene i Budal. Etter hvert kom det flere samer til, og i 1890 var det over 10.000 tamrein i området. Dette førte til stridigheter med de fastboende i bygdene, og i 1901 ble tamreindrifta i området forbudt ved kongelig resolusjon.

I 1956 ga Direktoratet for jakt, viltstell og ferskvannsfiske (nå Direktoratet for naturforvaltning) forsøksvis adgang til villreinjakt i Forollhogna-området. Brevet fra direktoratet ble sendt til partene den 23. juni i 1956, og dermed var Forollhogna villreinområde en realitet. Kvoten var på 23 dyr og 16 ble felt. Til sammenligning var fellingskvoten i 2012 på 600 dyr, av disse ble 456 felt.

Forollhogna regnes i dag som det best forvaltede villreinområdet i Sør-Norge. Rettighetshaverne her har opp gjennom årene innført forvaltningsmessige tiltak som har dannet "skole" i den øvrige villreinforvaltningen i Norge - som rettet avskyting, ettersøk etter endt jakt, oppbygging av et fast oppsynskorps, veiing av felte dyr og beite- og strukturtellinger.

Villreinområdet ledes i dag av et rettighetshaver-utvalg på tre personer, som sammen med sekretæren (lønnet) utgjør villreinutvalget.

Les mer om Forollhogna villreinområde på villreinutvalgets nettside: www.hognareinen.no

 

 

 

(Publisert:24.08.2012 Sist endret:19.10.2012)