Vann og vassdrag

Røavassdraget utgjør selve nerven i nasjonalparken, og deler denne omtrent på midten. Foto: Jan Nordvålen
Røavassdraget utgjør selve nerven i nasjonalparken, og deler denne omtrent på midten. Foto: Jan Nordvålen

Vann og vassdrag er et meget viktig og dominerende landskapselement i Femundsmarka og utgjør mer enn 10 % av totalarealet. Femundsmarka ligger på vannskillet mellom to store vassdragssystemer, Femundvassdraget og Østre Dalelven i Sverige. Femund med sitt store vannspeil er en viktig del av landskapsbildet i disse traktene. Gjennom Feragsvassdraget blir også en liten del av Glåmas nedbørfelt liggende innenfor verneområdene i Femundsmarka.

To store vassdrag drenerer vestover mot Femund; Mugga og Røa. Fra Øvre Muggsjøen på svensk side renner Mugga ned i Midtre Muggsjøen hvor bare en liten del ligger på norsk side. Mellom disse større sjøene renner Mugga rolig gjennom mange håer. Fra Nedre Muggsjøen går elva striere før den de siste to kilometerne går stille gjennom et håområde.


Røavassdraget utgjør selve nerven i nasjonalparken og deler denne omtrent på midten. Elva Røa har sitt utspring i den store sjøen Rogen som nesten i sin helhet ligger på svensk side. Fra Rogen renner Røa gjennom flere store håer før den munner ut i Roasten. Fra disse er elva forholdsvis stri ned mot Femund.

Røa har også flere store tilløp. Litj-Vonsjøen sør for Røa har utløp i Rogen. Det samme gjelder Reva som kommer fra Styggsjøan og Revsjøen nord for Røa. Grøtåa som har sin opprinnelse i Sverige munner ut i Røa i Grislehåen. Nord for Røa er det flere sjøer som løper ut i Røa. De viktigste er Litlsjøen og Langeggtjønnan.


Sør for Svuku renner Revlinga som kommer fra Revlingsjøan vestover til Femund. Sør for Røa er det flere sjøer med avløp østover mot Østre Dalelven, bl.a. Kratltjønnan med Stor-Vonsjøen og Rønsjøen.

Det mest særegne vassdragsområdet innenfor nasjonalparken er traktene omkring Øvre Røa, Styggsjøan og Revsjøen. Her finner vi et unikt landskap bestående av morenerygger med et utall sjøer i forsenkningene. Den gjennomgående fattige berggrunnen setter også sitt preg på næringsforholdene. Ingen av sjøene i Femundsmarka kan regnes som næringsrike (eutrofe). Så godt som alle vann over en viss størrelse er næringsfattige, men oksygenrike (oligotrofe). Noen få småvann med stillestående vann må karakteriseres som dystrofe (innsjø med høyt humusinnhold).

FORVALTNINGSMÅL: Alle tekniske inngrep med drenerende effekt og tiltak som øker eller reduserer vannstanden i sjøer og vassdrag, skal unngås.

(Kilde: Forvaltningsplanen for Femundsmarka)

(Publisert:23.01.2015 Sist endret:03.03.2015)