Geologi og landformer

Mot Store Svuku fra Svukuriset. Foto: Jan Nordvålen
Mot Store Svuku fra Svukuriset. Foto: Jan Nordvålen

Femundsmarka ligger innenfor det store feltet med senprekambriske feltspatførende sandsteiner (sparagmitter) som strekker seg fra Buskerud nordover til Rondane og østover til Trysil/Engerdal og videre inn i Dalarne og Jämtland i Sverige. Sparagmittene er skjøvet inn fra nordvest som nærmest flattliggende lagpakker. Fargen varierer fra grå til rødlig, fra finkornet til konglomeratisk. Sandsteinene kløves til kantede blokker. I sandsteins-formasjonen finnes også kvartsitter og kvartsittiske sandsteiner, øyegneis og glimmerskifer.

I det flate området mellom Elgåhogna og Rønsjøen finnes et felt med rødaktig, massiv granitt (grunnfjellsbergarter).Granitt finnes også ved Muggruven og Brennvola nordvest i Femundsmarka. Inne i granittmassene forekommer enkelte steder større eller mindre partier av gabbro. Denne bergarten gir opphav til et langt mer næringsrikt jordsmonn enn granitten og sparagmitten, men også denne er tungt forvitrelig. Lokalt finnes mindre forekomster av rikere bergarter. Ved Valdalen ligger en stripe av skifer og kalkstein oppe i dagen. Ved Røvollen og i dalføret mellom Skarpåstjønnan og Svartsjøan forekommer ”vinduer” av blåkvarts eller svartskifer fra det såkalte Kvitvoladekket.


Landformer
Femundsmarka representerer et landskap med rolige og avrundede terrengformer og lange, slake linjer. Det er et moderat kupert åslandskap i høydelaget fra Femunds nivå (662 m o.h.) og opp til 8-900 meter. En rekke topper når over 1000 meter. Den høyeste toppen ligger helt i nord (Storvigelen 1561 m o.h.). De høyeste toppene for øvrig ligger sør i Femundsmarka; Elgåhogna (1460 m o.h.), Store Svuku (1415 m o.h.) og Grøthogna (1401 m o.h.).


Kvartærgeologi
Mesteparten av arealene har et morenedekke av varierende mektighet. Lite fast fjell er blottlagt; vesentlig i tilknytning til de høyeste toppene. Morenedekket er tykkest nærmest Femund, i høyereliggende partier markert tynnere.

Et karaktertrekk for Femundsmarka er de utallige steinblokkene som isen har ”lagt igjen”. Spesielt blokkrikt er terrenget i de indre delene mot riksgrensen i Grøtådalen, Røadalføret og Vonsjøtraktene. Noen av steinblokkene er av ”fremmed” bergart, eksempelvis rød sandstein og rød porfyr fra Idre.


Terrenget er relativt rikt på kvartærgeologiske formasjoner. Eskere (rullesteinsåser) danner mange steder markerte rygger. Eskere og annet sortert materiale finnes i Femundsmarka særlig mellom Femund og Revlingsjøan, sør for Grøtådalssætra, fra Røvollen nordøstover over Langeggtjørna mot riksgrensen og ved Mugga. Materialet i eskerne domineres av grus og sand.

Østover mot Rogen og videre innover på svensk side ligger typeområdet som har gitt navn til rogenmorenene. I Femundsmarka finner en bl.a.velformede rogenmorener ved Vonsjøen og langs Røavassdraget spesielt på nordsiden. Rogenmorener er langstrakte, litt uregelmessige rygger som for en stor del består av blokkrik bunnmorene. Ryggene har lengdeutstrekning på tvers av isbevegelsesretningen. De opptrer gjerne i slake forsenkninger i terrenget eller på tvers av daler.

Flere steder finner en også formelementer som spylerenner og skuringsstriper. De karakteristiske setene på begge sider av Grøvelsjøen utgjør et kvartærgeologisk svært interessant område. Sammen med en sete er det gjerne et overløpspass. Setene omkring Grøvelsjøen er noen av de fineste eksempler på slike strandlinjer. De ligger her i forskjellige høydenivå i intervallet fra 800 til 900 m o.h. Som en del av kvartærgeologisk verneplan for Hedmark ble Grøvelsjøen naturreservat opprettet den 22. desember 1989. (Kilde: Forvaltningsplanen for Femundsmarka nasjonalpark)

(Publisert:23.01.2015 Sist endret:03.03.2015)