Dyre- og fuglelivet

Storlom
Storlom, Foto: Arne A. Tønset

Den karrige vegetasjonen i Femundsmarka gjenspeiles også i en relativt artsfattig fauna. En del spesielle forhold gjør allikevel området interessant og verdifullt i faunasammenheng:

  • Store arealer med vann og vassdrag.
  • Relativt store arealer med forholdsvis uberørt skog.
  • Sammen med tilgrensende svenske områder et svært stort sammenhengende og tilnærmet urørt naturområde.
  • Små snømengder sammenlignet med de frodigere områdene lengre nord.

 


Dyreliv knyttet til vann og våtmark

Den vassdragstilknyttede faunaen er i Femundsmarka spesielt artsrik samtidig som den huser arter som må karakteriseres som sjeldne, sårbare eller truede i denne delen av landet. Av pattedyr er det verdt å merke seg at oteren synes å bli mer vanlig igjen i vassdragene i Femundsmarka. Den er i de senere årene registrert i både Røa, Mugga og Feragen/Hådalsvassdraget. Yngling er påvist. Området synes å være et av de få i innlandet i Sør-Norge der oteren fortsatt har fast tilhold.

Etter utsettinger i Sverige har beveren etablert seg i Femundsmarka og er i dag svært vanlig. Arten forekommer så og si i alle biotoper som er egnet som leveområder for arten.

Stort vannareal og mange våtmarksområder gjør Femundsmarka til et viktig hekkeområde for våtmarksfugl, spesielt for ande- og vadefugler. De fleste andearter som kan forventes å ha tilhold i regionen er påvist. Storlom må sies å være en karakterart for området. Også smålom hekker, men med langt færre par enn storlom. En karakterfugl for Femundsmarka er fiskeørn. Den hekker med flere par innenfor nasjonalparken. Mange grunne, fiskerike vann kombinert med et bølgende skoglandskap gir meget gode forhold for denne arten. Fiskeørnen må ha eldre, flatkronede trær, helst furutrær, for hekking, noe det finnes rikelig av i Femundsmarka.

Følgende områder peker seg ut som særlig verdifulle for ender og vadefugler:

  • Området omkring Muggsjøen-Stortjønna-Bjørbekkdalen. Bjørbekkdalen er en god andebiotop, mye p.g.a. beverens ”biotopskjøtsel”.
  • De indre delene av Røa-vassdraget med Revsjøen, Styggsjøene og Vonsjøen. Dette er et viktig hekkeog beiteområde for ender. Storlom hekker med flere par. Fiskeørn er påvist.
  • Området omkring Røvoltjønnan. Svartand er spesielt tallrik. Lappspove er påvist hekkende.
  • Myrområdene omkring Lille Grøvelsjø. Viktig område for brushane og svømmesnipe.

 

Muggavassdraget har i de øvre delene hovedsakelig bestand av ørret. Vassdraget er kjent for godt fiske. I sjøene finnes også bestand av sik og gjedde. Røa har tidligere hatt ry som en av landets beste fiskeelver. Ørret og harr dominerer i de strømførende partiene. I sjøene og håene har en i tillegg røye, gjedde, abbor og lake. Rogen er kjent for sin bestand av storvokst ørret. I Revsjøen og Styggsjøene dominerer harr, abbor og gjedde, mens Grøtåa er en ren ørretelv.

Vannene sør for Røa har tidligere vært kjent for sitt gode isfiske etter røye. Dette gjelder spesielt Vonsjøan, Kratltjønnan og Revlingsjøan. Sur nedbør har antagelig redusert bestanden betydelig, særlig i Kratltjønnan. Etter at kalking har pågått noen år er forsuringssituasjonen i Kratltjønnan imidlertid noe bedret.

Dyreliv knyttet til furuskogen og øvrige landarealer
Furuskogen i Femundsmarka har en spesiell utforming sammenlignet med furuskog i Sør-Norge forøvrig. Vi finner igjen de samme skogtypene i Øst-Finnmark. Den eldre furuskogen er viktig for arter som lappmeis, lavskrike, haukugle og tretåspett. De tre siste artene er helt avhengig av komponenter ved gammelskogen for sin eksistens. Skogen gir også gode reirtilbud for fiskeørn.

Femundsmarka er et av de viktigste vinterbeiteområdene for elg i Rørosdistriktet. Vinterstid trekker elgen fra de frodige og langt mer nedbørrike traktene rundt Aursunden sørover til Femundtraktene.

Femundsmarka har en fast liten bestand av moskus. I 1971 dro 5 dyr over fra Dovrefjell og slo seg ned i Femundtraktene. Dyra har etablert et nærmest fast trekkmønster med vinteroppholdssted i Sverige og sommertilhold på norsk side. Traktene omkring Muggsjølia-Mugga synes å være spesielt viktige. Bestanden teller i dag kun 7-8 dyr, mot tidligere opptil 40 dyr.

Sett i sammenheng med tilgrensende områder på svensk side, først og fremst Rogen og Långfjellet naturreservater, utgjør Femundsmarka et av de største sammenhengende ”villmarksområder” i Sør- Skandinavia. Dette gjør at en finner flere sjeldne, sårbare og arealkrevende pattedyr- og fuglearter. Alle de fire store rovdyrene er i løpet av de siste årene påvist innenfor dette sammenhengende systemet av naturvernområder. Jerven finnes i en fast bestand ogyngling er påvist i nasjonalparken og i Långfjället og Rogens naturreservater. Gaupe og bjørn har hovedtilhold på svensk side. For bjørn vil Femundsmarka være en viktig spredningskorridor fra Sverige ved en eventuell ekspansjon vestover.

Kongeørn, jaktfalk, fiskeørn, hønsehauk og hubro hekker innenfor området. For fiskeørna er området av meget stor betydning i landssammenheng. (Tekst: Forvaltningsplan for Femundsmarka nasjonalpark)

 

Elg Bjørn
 Bever  Oter
 Moskus  Rev
 Tiur  Rype

Noen av artene i Femundsmarka. Fra toppen og ned: Elg, bjørn, bever, oter, moskus, rødrev, tiur og rype. Samtlige bilder: Arne A. Tønset

(Publisert:23.01.2015 Sist endret:03.03.2015)