Cirkumferens og verdensarv

Kart som viser Røros bergstad og Cirkumferensen. Kart fra "Regionaplan for Røros bergstad og Cirkumferensen" (Hedmark fylkeskommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune, 2012)
Kart som viser Røros bergstad og Cirkumferensen. Kart fra "Regionaplan for Røros bergstad og Cirkumferensen" (Hedmark fylkeskommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune, 2012)

Røros bergstad – med slagghaugene og bygatene – ble innskrevet på UNESCO’s liste over verdens kultur- og naturarv i 1980. I 2009 ble det søkt om utvidelse av verdensarvområdet til å omfatte kulturminner og kulturlandskap også utenfor Røros.

De nye områdene viser hvorfor bergstaden ble etablert, og hvordan den har kunnet fungere og være drivkraft i utviklingen av hele fjellregionen. Etter vedtak i verdensarvkomitèen 31.juli 2010 er Røros bergstad og Cirkumferensen nå innskrevet på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv. Utvidelsen av selve verdensarven er geografisk avgrenset til nærmere definerte områder (kjerneområder), mens hele privilegieområdet til Røros kobberverk, cirkumferensen, utgjør et område av særlig betydning for verdensarven. 

Cirkumferensen er definert som det området som ligger innenfor en sirkel med radius på fire gamle norske mil (ca. 45 km i dag) med sentrum i Storwartz gruve. Innenfor cirkumferensen er det et betydelig antall kulturminner knyttet til bergverksdrifta; gruver, smeltehytter, ferdselsveger, kølmiler. Utviklingen i hele regionen ble preget av gruvedrifta.


Last ned: "Regionplan for Røros bergstad og Cirkumferensen" (pdf Hedmark og Sør-Trøndelag fylkeskommuner)

 

Røros Bergstad

Bergstaden Røros med kirka, museet og slagghaugene. Flyfoto: Arne Nyaas

(Publisert:23.01.2015 Sist endret:03.03.2015)