Bosettingene

Kartet over viser gårder/setrer og hytter/buer i Femundsmarka nasjonalpark og i Langtjønna og Femundslia landskapsvernområder. Se lenger ned på denne siden for å laste ned kommunevis oversikt (Røros og Engerdal kommuner). Kilde: Forvaltningsplan for Femundsmarka nasjonalpark.
Kartet over viser gårder/setrer og hytter/buer i Femundsmarka nasjonalpark og i Langtjønna og Femundslia landskapsvernområder. Se lenger ned på denne siden for å laste ned kommunevis oversikt (Røros og Engerdal kommuner). Kilde: Forvaltningsplan for Femundsmarka nasjonalpark.

Femundsmarka er et av de mest karrige områdene i Skandinavia og forutsetningene for jordbruk er følgelig svært begrenset. All jordbruksvirksomhet i området er et resultat av Røros Kobberverk. Verket trengte folk ute i distriktet til ulike arbeidsoperasjoner og dette dannet grunnlaget for bosetting og jordbruksvirksomhet i området.

Jordbruksvirksomheten innenfor nasjonalparken og landskapsvernområdene har i dag begrenset betydning. På Svukuriset er det fortsatt noe beiting med sau, mens all jordbruksaktivitet er slutt på Haugen og Sylen. Nordvika og Svartvika ble fraflyttet for mer enn 50 år siden og all tradisjonell jordbruksaktivitet har opphørt.

Spesielt for området er at det fortsatt er tradisjonell setring på Øya og Ljøsnåvollen innenfor Langtjønna landskapsvernområde, begge fra bruk i Feragen. I Øya består besetningen av røroskyr. Disse setrene bruker tilgrensende områder innenfor landskapsvernområdet og nasjonalparken til beite med storfe og hest.

Det er ikke behov for nye buer/hytter i forbindelse med tilsyn og gjeting i jordbrukssammenheng. Bestemmelsene i verneforskriften er ikke til hinder for beiting i nasjonalparken. Det settes heller ingen begrensninger i antall dyr som slippes. En forutsetter likevel at antallet beitedyr til enhver tid står i forhold til ressursgrunnlaget (bærekraftig beitebruk). Det er innarbeidet en standardbestemmelse om at Miljødirektoratet ved forskrift kan regulere beiting av hensyn til verneformålet. Det skal vesentlige endringer i forhold til dagens beitebruk til for at arbeidet med en egen forskrift vil bli igangsatt. Utløsende forhold kan for eksempel være at det naturlige dyrelivet blir fortrengt eller at plantearter eller vegetasjonssamfunn står i fare for å forsvinne på grunn av for sterkt beite- eller slitasjepress fra husdyr. Beite i statsallmenningene blir forvaltet etter fjelloven. Erfaringene med fjellstyrenes forvaltning av beitebestemmelsene er gode, og det foreligger ikke noe som tilsier endringer i denne praksisen.

I dag har Femundsmarka bare beiting med sau i randsonen i sør. Grunnet svært dårlig bitegrunnlag har det heller aldri vært tradisjoner for beiting med sau i dette området utover nærområder til faste plasser og setre. I utgangspunktet skjer forvaltningen av store rovdyr uavhengig av verneforskriften for nasjonalparken.Det synes allikevel viktig å  påpeke at økt beiting med sau i Femundsmarka vil kunne bli problematisk på grunn av en fast stamme med jerv og et økende tilhold av bjørn. Rovviltbestandene i dette grensenære området vil også i stor grad være påvirket av svensk rovviltforvaltning. (Tekst: Forvaltningsplanen for Femundsmarka nasjonalpark)

 

Les mer: Grenselandet.no

 

Last ned:

Kommunevis oversikt (m/kart) over bygninger innenfor Femundsmarka nasjonalpark i Røros og Engerdal kommuner (pdf fra Forvaltningsplanen)

Se turkart fra UT.no

(Publisert:23.01.2015 Sist endret:26.01.2015)