Vinterstaket til Reinheim

Her er løypa stukket i år.  Det er brukt bambusstikker.
Her er løypa stukket i år. Det er brukt bambusstikker., Foto: D-S NPS

Vinterstakingen fra Kongsvoll til Reinheim utført onsdag 11. og torsdag 12.2. av Statens naturoppsyn.  Bildet viser årets trase, her er lenker til interaktivt kart… (kan ta tid å åpne) og GPX-fil... (WGS84/32N)

På grunn av lite snø, som “Ole” i tillegg har ommøblert kraftig, avviker traseen litt fra tidligere år.  For å finne snø å sette stikkene i og å gå på ski på, var det heller ikke mulig å merke helt etter boka med rette strekk og markerte knekkpunkter.  Det er brukt bambusstaver. 

Merkinga starter 100 m sør fra stien opp gjennom skogen fra Kongsvoll, på kote 1000.

Denne løypa stakes til vinterferien.

Fra Reinheim til Åmotdalshytta og videre til Dindalshytta, stakes til påske og stakingen, inkludert Kongsvoll-Reinheim, tas ned umiddelbart over påske.  Åmotdalshytta har permanent fangstaking, slik at det skal være lettere å treffe hytta i dårlig vær.

I løpet av turen registrerte SNO også villrein, sjekket fjellrevhi i området og så til fôrautomater og annet utstyr som NINA har plassert ut i tilknytning til fjellrevhi.  En fostingsflokk med ca 550 dyr gikk i området.  Ser du villrein på turen, vis hensyn… Om du må passere en flokk, gå minimum 500 m unna, i le og helst ute av syne for dyra.
Denne fosringsflokken sti i Stroplsjødalen da løypa ble merket onsdag. Fot: Arne Johs Mortensen, SNO 

At det er Statens naturoppsyn (SNO) som merker denne løypa, etter avtale med nasjonalparkstyret, har en spesiell forhistorie:

Tradisjonelt var ikke rutene mellom hyttene i Dovrefjell-Sunndalsfjella vintermerket. Tidlig på 80-tallet skjedde en tragisk ulykke, da to unge menn som skulle gå fra Åmotdalshytta til Grønbakken tok feil retning ut fra hytta i uvær og frøs i hjel i Larsbotn, der de ble funnet flere dager seinere. Etter dette tok turistforeningen (KNT) initiativ til staking av disse løypene.  Det ble utført i samarbeid med Oppdal bygdeallmenning (OBA), der Christian Klemetsen var fjelloppsynsmann og tok seg av det praktiske med merkingen.

Da SNO ble opprettet i 1998 fikk Christian stilling som naturoppsyn ved Oppdalskontoret til SNO. Kvistejobben fulgte delvis med – SNO staker sørfra til Åmotdalshytta og OBA nordfra, som en del av avtalen de har om tjenestekjøp med SNO.  Da Christian gikk av med pensjon for noen år siden, ble oppgaven igjen i SNO, som har utført den siden sammen med OBA.

Sikkerheten ved kvisting kan diskuteres – den gjør det på den ene siden lettere å finne fram i uvær og for dårlige fjellorienterere. På den andre siden kan den lokke folk ut i dårligere forhold enn de mestrer, og mister man da stakinga uten å kunne orientere, har man et problem.

Normalt er det turistforeningene som har ansvar for merking mellom hyttene.  I forbindelse med revisjon av forvaltningsplanen må vi vurdere denne merkingen. Det er en del på siden av det som vernemyndigheten og naturoppsynet normalt skal sysle med – og finansiere.  Fortsatt merking vil nok kreve at turistforeningene vil opprettholde merkingen, og at de tar ansvar for tiltaket. Videre at nasjonalparkstyret fortsatt finner tiltaket forenelig med verneformålet.  For koordinering med andre oppdrag kan det imidlertid være hensiktsmessig at arbeidet utføres av oppsynspersonell, f.eks. fra OBA.

Slik så det ut i Stroplsjødalen onsdag og torsdag. Foto: AJM-SNO.

Carl S. Bjurstedt (Publisert:13.02.2015)